Jeg ble så glad da jeg kom over denne videoen i går. Et dikt som beskriver godt balansen mellom nytt og gammelt, svette og slit; og romantisering. Jeg er gudskjelov god på å romantisere underveis selv etter 4 år med huset mitt. Kjæresten min bor i et helt nytt rekkehus og alle husene på boligfeltet er helt like. Du kan ikke skru i en skrue eller slå i en spiker uten at den forsvinner inn i en gipsplate, med mindre du har tenkt at du må ha noe til gips.
Lett å holde rent og lett å male om du ønsker å bytte farger. Alle flater er store og oversiktlige. Ingenting som knirker eller ikke er helt i vater.
I dag har jeg gravd i hagen for å lage plass til bålpanneplass. Da dukket det opp et hjul. Jeg antar at det sikkert stammer fra møbelsnekker verkstedet da det var av jern. Sikkert et hjul som har hengt i taket eller vært tilknyttet en maskin på et eller annet vis. Jeg skulle ønske jeg visste mer om uthuset mitt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar