Hjem, kjære hjem. Livet går i 120 og noen ganger føler jeg at jeg vil dra i håndbrekket, og bare stoppe. Er det virkelig så travelt, eller er det jeg som har kommet i en alder hvor jeg vil ha bedre tid til det jeg gjør, og også tid til gjøre ingenting? Ser jeg på reiseregningene mine så kan de beskrive en august og september med uker borte. I Finnmark, og i Rogaland. Klargjøring av hus og hage til foto før salg tok også mye av tiden min. Også har vi hatt familiebesøk og en helg med barnebarn på besøk. Innimellom bruker jeg tid på å rydde og selge ting før huset selges til våren.
Det er godt de dagene og kveldene jeg får hjemme i huset. Det er umulig å ikke senke pulsen når jeg er her. Huset har en så god stemning og jeg har aldri vært husredd her. Selv når høstkveldene er mørke, og det ikke er gatelys her, så gjør det ingenting. Naboene mine har masse fine blomster i hagen fortsatt. Jeg fant ut her om dagen hvorfor jeg mangler blomster
En kamerat av meg sa at jeg burde legge ut noe så de ikke kommer og spiser, men her på eiendommen min er de velkomne. Like mye som nabokattene. Jeg elsker dyr og en dag med besøk beriker livet ❤️😻
Så er kjøkkenhagen tømt for poteter og gulrøtter. Merkelig nok smaker grønnsaker fra egen hage bedre enn de du kjøper i butikken
Kommentarer
Legg inn en kommentar