Har du noen gang tenkt tilbake på barndomsminner fra julen? Alle de «magiske» jule øyeblikkene som bare foreldre kan klare å skape? Min mamma var en skikkelig «julemamma». Hele huset skulle vaskes rent, fra gulv til tak. Sølvtøyet skulle pusses, og jeg fikk min egen pusseklut. Hver ettermiddag eller kveld luktet det bakst. Vinduene ble vasket med krystallsoda, og joda, alle glassene i barskapet måtte også til pers. Selv de store gulvteppene ble rullet sammen og banket etter alle kunstens regler, og hengt ut til lufting. Det luktet grønnsåpe,og alle andre rene dufter. Til tross for alle gjøremål tok hun seg tid til å kose seg med oss. Vi måtte hjelpe til men ut fra hva jeg husker så var det aldri krangling og at det var slitsomt. Vi måtte delta, og sammen ble det også fine stunder.
Nå er jeg selv blitt mormor, eller en Mimmi, da. Jeg er opptatt av at vi skal skape minner sammen. Ikke at han får alt servert på et sølvfat, men at vi gjør ting sammen. Barn har egentlig en utrolig fin evne til å ville hjelpe til, om vi bare slipper de til. Det handler om mestring, og å føle at man bidrar. «Se på meg», « se hva jeg har laget», «se hva jeg har gjort». Også får jeg også opplevelser underveis, hans refleksjoner og meninger. Noen ganger blir jeg ofte forundret over at jeg ikke har tenkt løsningen eller svaret selv. Barn elsker også gamle hus. Etter å ha hatt to gamle hus og både opplevd min datters oppvekst, og andre barn som kommer på besøk kan jeg med hånden på hjertet si at det er noe eget. Hus som ikke er som alle andre. Spennende gjemmesteder, ting man finner når man pusser opp, eller graver i hagen. Også er det jo stemningen da.
I huset til Mimmi er alle velkomne. Nå når jeg ikke har katt selv, er nabo kattene flittig på besøk. Et par som leide huset mitt i fjor høst fikk beskjed om at det ikke var mine katter. De skulle ikke mates, eller inn. Ut fra alle bildene de sendte var det tydelig at både de og kattene hadde funnet tonen, og siden det har de alltid stukket innom for en liten matbit.
Tilstedeværelsen av en katt, eller en Mimmi skaper følelsen av kjærlighet. Å sette andres behov foran sine egne er som gi en klem. Du kan ikke gi en uten å få en. Det største komplimentet jeg får er når barnebarnet mitt lener seg inntil meg i sofaen og sier « mimmien min»🥰
Kommentarer
Legg inn en kommentar