Det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det

 

Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at dette året er det første året hvor jeg har sagt at det er så travelt. Tiden går så fort, jeg rekker ikke halvparten av det jeg skal ha gjort. Så begynte jeg å tenke litt over hva som er mine forventninger, hva jeg har gjort og hva jeg fortsatt ønsker at jeg skulle gjort. Jeg tror jeg har veldig høye forventninger til meg selv, og har hatt litt for full fart de siste årene. Denne uken skulle jeg rekke å handle julegaver, bake og være sammen med barnebarnet mitt. Godt forberedt, hyggelig bakestund, og en som koste seg masse i Mimmihuset. Det var det viktigste. 
Julebake - forkle er et must, og jeg rakk både å sy et både til jul, og hverdags, samt et til min kommende svigermor. Vi har bakt pepperkaker, serinakaker, kokosmakroner, sjokolade risboller. I fjor startet jeg med juleforberedelser i slutten av oktober, så det er ikke rart at jeg føler at det har vært travelt når jeg både har reisejobb, og vi har tømt hytta på grunn arveoppgjør. Jeg ser frem til at juleferien kommer og jeg kan glede meg over å være hjemme. 
Jeg skulle bake en dag samtidig som jeg også jobbet på hjemmekontor. Det var hektisk, så måtte jeg også ut en tur for å følge opp en kunde. Da jeg kom tilbake stod jeg på badet og sjekket sminken min. Hele ansiktet var fullt av hvetemel… spesielt ved det ene øret var jeg helt hvit. Først tenkte jeg; men hvorfor har ingen sagt noe? Deretter begynte jeg å le. De må jo ha ledd i etterkant av meg og tenkt at jeg var litt julestresset 🤶

Kommentarer