Det er ikke hva som er på bordet som betyr noe, men hvem som sitter på stolene

 

JUL - tiden hvor forventningene står i kø, alt vi skal rekke på bare en måned, kos, gaver, hygge, samvær. Mine, dine, våre barn. Barnebarn. Familietradisjoner. Nye tradisjoner. Det blir utfordrende enkelte ganger når man skal prøve å ta hensyn til alle. Selv vokste jeg opp med skilte foreldre. Jul annethvert år hos mamma og pappa. Forskjellige hjem hvor vi feiret jul, og det eneste stedet jeg ønsket å være var hjemme i barndomshjemmet.

I 2015 opplevde jeg å få feire jul sammen med familien vår i Canada, sammen med pappa og niesen min. Vi lagde kransekake, multekrem og krumkaker. Julaften ble feiret 24 desember, og til frokost hadde vi belgiske vafler med lønne sirup, sammen med appelsin juice med champagne. Det var en magisk jul. Hele familien sammen. Det var mye latter og et godt minne å se tilbake på. 

Julen 2023 var kjæresten min og jeg hos svigerforeldrene i Sør Italia. Nye tradisjoner, nye retter, og en annerledes jul. Litt rart å feire uten snø eller vintervær, gå tur langs stranden. Inne føltes det derimot ut som vinter. Ikke varmekabler i gulvene, god temperatur på dagtid, men kjølig inne når kvelden kom. Da var jeg glad jeg hadde tatt med saueskinns tøfler, dundyne og super ull undertøy…

Det fine med å oppleve de forskjellige julefeiringene er at det er menneskene som man tilbringer tiden sammen med, som skaper stemningen. I år skal vi feire jul for siste gang i huset mitt. Det er ennå uvisst hvor mange vi blir rundt bordet, men det blir en spesiell jul. For huset sin del håper jeg de nye eierne vil bo og feire jul der fremover. Ingen gamle hus bør stå tomme, spesielt ikke til jul ❤️