Fra kjøkkenet hører jeg noen som tusler rundt i tøfler, lyden av kaffekjele lokket og at kaffen gjøres klar på komfyren. Noen flittige hender som stabler ved i peisen og fyrstikker som tennes. Lukten av kaffe brer seg i hytta, og jeg kan gi pappa en morgen klem i det jeg er på vei til badet, før han serverer meg «styrkedråper». Så starter dagen, og helgen som er en lett blanding av glede, håp, smil og en klump i halsen. Pappa har alltid vært min superhelt, min trygge bauta og alltid fikset alt. Jeg føler med ham nå som vi står og deler ting, barndomsminner som dukker opp. Alle minner han har samlet opp igjennom 20 år med hytta. Først fikk han slag og mistet førerkortet, så måtte bilen selges, og nå deles alle eiendelene på hytta. Trøsten er at hytta blir i familien. Nå skal nye minner skapes. Vi har kommet til et stort veiskille dette året. 
Årets første julestemning dukket opp i dag tidlig da jeg så den første snøen. Hele dagen gikk med til sortering og rydding. Pappa, broren min, og jeg. Det er første gang på mange år at vi har vært helt alene sammen. Midt oppi det hele har det vært gode stunder også. Jeg prøver å trøste pappa med at jeg også føler på endringen som skjer livet nå. Jeg skal også kvitte meg med ting som betyr enormt mye for meg. Om noen måneder blir huset mitt ut for salg. Så blir det datteren min og jeg som står i huset mitt og pakker og sorterer hva som skal hjem til hun, og hva som skal til loppemarked.
Men alt er bare ting.
Minnene kan ingen ta fra oss, og nå kan både pappa og jeg glede oss over mindre ansvar, mindre utgifter, og mer tid til nye opplevelser.
Uansett hvor gammel man blir så tror jeg de fleste føler at foreldrene våre er vår trygge havn. Det er rart å se de bli eldre, hendene som forandrer seg, bevegelsene, og tilslutt - at vi blir de som må hjelpe. Alle disse tingene minner oss på hvor skjørt livet er, hvor fort det går, og hvor liten tid vi faktisk har på denne kloden. Det minner meg på å være takknemlig, å prøve å leve mer i nuet, å sette enda mer pris på menneskene som betyr noe for meg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar