Å bli glad i er å legge grunnsteinen til et savn

 

Sitatet kommer fra Kolbein Falkeid, og passet godt til dagens bilde. I dag er det 12 år siden mamma døde, og jeg rakk akkurat frem til den siste dagen hennes da jeg var på reise, og på vei hjem. Mamma luktet LdB hudkrem, for de som husker den. Hun spilte gitar, orgel, sang, og elsket folk og en fest. Jeg kan ikke huske at mamma eller pappa noen gang klaget over alle gjestene som fylte huset vårt hver sommer. Når hele Alta slekten kom på badeferie til Sørumlia, og vi sov overalt. På madrass på gulvet i gangen, i stua, ja til og med i «dukkestua» som pappa hadde bygd til meg. Det var nok litt av en utfordring for naboene når det var bading, hyl og skrik dagen lang. Det mest morsomme var når det ble sent, og vi kusinene og fetterne, øynet sjansen for å spørre om vi fikk lov til å nattbade i pyjamasene våre.  

I dag har jeg plantet en nydelig rose til minne om mamma. Hun elsket blomster og hage jobbing. Sammen skapte pappa og mamma et barndoms paradis ut av en steinrøys. Med trillebår, hjelp av familie, og lange arbeidsdager, ble det til vårt hjem. Det fine er at til tross for alt de holdt på med, tok de seg gjerne av andre barn i familien før de fikk barn selv. Vi har vokst opp med fettere og kusiner tett på, som føles nesten som reserve søsken. Nesten overalt hvor jeg kommer på mine jobbreiser, har jeg noen jeg kan besøke. Og selv om det er mange år siden vi så hverandre sist, føles det nesten som i går.

Heldig er vi at pappa fortsatt lever, og 1. juli 2018 feiret vi Canada day sammen i Toronto. 

Alene på far og datter sommerferie til Winnipeg ❤️