Små myke hender,ivrige øyne, og mye på hjertet. Dette lille mennesket som lærer stadig nye ting og har en nydelig personlighet. Kanskje ikke helt objektivt perspektiv, siden jeg er Mimmi til denne lille fyren, men det gir meg glede i hverdagen - alle muligheter vi har til å lære nye ting. Om noen måneder kan vi to begynne å utforske grønnsakene i hagen min. Jeg må bare gjøre litt jobb først …
Påsken har virkelig gitt meg et spark bak. Her går det unna fra morgen til kveld, men jeg elsker det. Både kropp og hode føles bedre når det får litt utfordringer. Jeg fikk fullført en oppgave jeg har gruet meg til. Kom jeg til å klare det? Jeg har tatt vare på det gamle søppelstativet som var her da jeg kjøpte huset. Det er fullstendig råttent og ødelagt men jeg skulle bruke det som inspirasjon til dekor på verandaen min.
Det har stått her nå i 6 år og nå skal det snart på søpla. Jeg har ikke mattekunnskaper da jeg har dyskalkuli, jeg har ikke masse kunnskap om verktøy, men jeg har stamina og pågangsmot. - og det viktigste denne gang var tid. Ingen mas og hastverk. Og jeg ble superfornøyd med resultatet. Nå skal det tørke og deretter males hvitt til sommeren.
Det ble ikke så verst til å være en nybegynner og ufaglært. Og det viktigste er at det ble slik jeg hadde sett det for meg. På bildet under kan man jo sammenligne resultatet av kopien fra det gamle søppelstativet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar