Morgenstunder skal man ikke kimse av, tenker jeg her jeg sitter i sengen klokken 06 i ferien min. Det har vært noen heftige dager med arbeid og i går kveld kom regnet. Da kunne jeg slakke litt av på tempo. Da jeg kjørte forbi Stavanger på vei til Bergen plukket jeg opp noen hagemøbler som jeg hadde kjøpt på Finn. Disse var i god stand og av veldig god kvalitet, men de som solgte de syntes det var for mye jobb å male for å få de pene igjen. De ble klappet sammen og stroppet fast i bilen. På en solskinnsdag ble de kraftvasket, stod ute og tørket, også tok jeg de inn på kvelden. På morgenen og kvelden ble de malt med maling som kan male over rust, da det ikke var rustblærer, men bare merker etter rust vann.
Disse vil passe perfekt på uteplassen min, så det var et kupp, til tross for en del timer med male jobb.
Så fortsetter kjøkkenhagen å vokse frem. Jeg begynner å stresse litt med at ting skal plantes ut, men det får komme når det kommer. Jeg har begynt tidlig med planlegging i år, og alt jeg gjør dette året kan jeg nyte kommende sesonger. Det skal bli deilig 😃Jeg måtte tegne om planen med kjøkkenhagen da jeg etterhvert så at det nye espalieret ikke skapte likevekt i utseendet på hagen. Grunnen til at jeg fjernet den «romantiske» portalen og stakittgjerde med dette, skyldes mye innsyn. Kjøkkenhagen blir nå en egen del av hagen, samme som at Elinor’s plass er en egen del, og uteplassen en annen. På Finn, i Grimstad dukket det opp en dør. Gammel, fin og tung! Og denne fikk jeg inn i bilen min. På Pinterest er det så mange ideer, og her er planen for hvordan det kan se ut når jeg har fått bygget en platting: Jeg trenger en plass hvor jeg kan stå ute og jobbe med prikling og søle med jord. Dette blir både pent og funksjonelt. Jeg elsker det å skape ting, så denne påsken har gitt meg mye gode energier, og jeg har lenge trengt et godt stykke praktisk arbeid, både for hode og kropp.
På verandaen har jeg bygget en kasse til å ha diverse blomster, og humle. Jeg trenger noe som vokser fort, og som dekker godt. - og som kommer igjen år etter år. Jeg måtte støpe en stolpesko til støtte for espalieret, og når det blir sol igjen skal det grunnes, og males hvitt. Venninnen min som bor like i nærheten av huset mitt, kom innom med baileys og kaffe på termos, og da jeg kom hjem satt vi i solen, og skålte for kjøkkenhage og et nytt kapittel i livet mitt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar