Vårtegn, varme, fuglekvitter og håp om snart sommer. Fine dager på tur, og i hagen. Så plutselig en telefon om at pappa var nok en gang på sykehus, denne gang med hjerneblødning. Gudskjelov var jeg hjemme så vi kunne raskt dra innover til Oslo. Han husket ikke navnet mitt, heller ikke datteren min sitt navn, men man kunne se at han strevde med å tenke klart. Vi bodde hos broren min og familien noen dager, jeg besøkte kunder og jobbet litt.
Mamma døde i 2013, og selv om man er eldre selv så har jeg liksom alltid tenkt at pappa lever evig. Han er sterk som en bjørn, og i god form til tross for et hardt liv med mye tungt fysisk arbeid. Det er kanskje også grunnen til at han har hatt så god helse, så lenge. Det har vært en tøff start på det nye året, og jeg kjenner meg litt maktesløs. I går kveld fikk jeg besøk av en god venninne og hun mistet moren sin i løpet av to måneder. De hadde en fargerik begravelse for henne, og vi snakket mye om at det er kanskje slik det bør være, og ikke dystert. Vi tviholder på håpet om å få beholde de vi har kjær, men når de ikke lenger kan være hos oss er det fint å snu det triste til fine tanker. Vi vil alltid savne, men huske de gode stundene.
Idag regner det på Sørlandet. Jeg har hatt en stille morgen og skal bort til barnebarnet mitt etterpå. Datteren min skal lage vafler, og i går fikk jeg jobbet videre med hagen. Denne uken skal jeg være hjemme og besøke lokale kunder, og få gjort ferdig venstre side av hagen. Det er godt å ha prosjekter og gode venner som bryr seg.
I går bygget jeg en pallekarm hvor jeg skal ha agurker og sukker erter
Kommentarer
Legg inn en kommentar