Din verdi består i hva du er, ikke i hva du har

 

Den første måneden i det nye året var en tøff start. Den første snøen som kom var så tung at det knakk trær som pinneved. To svære bjørketrær datt over strømledningen og bredbånds ledningen min. Strømmen kom og gikk i to døgn, og jeg sov nede i første etasje for å holde varmen. Teknikere var på plass og fikset strømledningen, men bredbåndet til Telenor lå fortsatt nede. For meg som skulle jobbe på hjemmekontor ble det litt utfordrende, selv om jeg måtte ta ut datapakker i 5g for å få jobbet. Alt kunne vært verre, men det er først når disse tingene skjer at man skjønner hvor avhengig man er. Barnebarnet mitt syntes nok at det var rart at Mimmi ikke hadde tv, men vi matet ender, lekte på rommet, sang barnesanger, og leste bøker. 

Utrolig nok tok det Telenor 2 uker før de fikk fikset bredbåndet mitt. Jeg var en stund lettet over å kunne rømme på hotell, ha stort bad, varmt rom, og slippe vedbæring og mangel på bredbånd. Jeg fikk gjort 

mange andre ting når jeg ikke kunne se tv og måtte spare på 5g, men selv for meg er det en grense.

Så kom vinden. En av mine gode naboer ringte meg for å informere om at vinden hadde tatt presenningen på uthuset. Gudskjelov at jeg var hjemme og fikk fikset det dagen etter. Uthuset mitt er nok ikke mye av verdi for mange, og mange rister oppgitt på hodet over meg som strever med å holde det oppe. Så langt har jeg brukt 60 000 på å bygge en ny vegg for at det ikke skulle kante. Sannheten er at det må byttes både 3 vegger, taket før jeg kan ta gulvet. Jeg vet ikke engang om jeg vil klare å få gjennomført prosjektet, men jeg har de midlene jeg har. Punktum. Dagen etter kjøpte jeg presenning som skal brukes inntil jeg får stillas og fjernet takstein. Kjæresten min var helt utslitt etter all tiden vi brukte, og tilslutt fikk vi også hjelp av nabo. 27 kilo presenning dratt på plass. 

Solen gir meg håp om bedre dager. Jeg lengter etter varme, lengre dager, og tid hjemme i hagen. Det er travle dager på jobb allerede, og da jeg kom hjem fra 3 dagers reisejobb var sikringen gått på badet. Iskaldt bad møtte meg, og det tok tid før jeg fant feilen og fikk varmen tilbake. Til tross for utfordringene så langt nyter jeg å komme hjem til huset mitt. 

Til tross for alle utfordringer så velger jeg å bo her hvor livet er litt mer jobb, litt mer tungvint, litt mindre komfort. Jeg jobber hardt for alt jeg har opparbeidet meg, og hardt arbeid skremmer ikke meg. 

Så lenge jeg har helse til det skal jeg være her. 

Som min venninne sa: Du trenger huset, og huset trenger deg ❤️