Det blide Sørland

 



      
Jeg elsker Sørlandet og spesielt det Sørlandske lynne. I de tidlige morgentimer med kaffe i hånden og solen som speiler seg i vannet blir man litt tankefull. For 21 år siden flyttet jeg fra Lier etter å ha vokst opp der i 30 år. Drømmen til familien var et lite, gammelt hus i en liten by, kort vei til flyplass, kort vei til jobb. Tid til å spise frokost sammen, annet enn i helgene, slippe stillestående kø til Oslo, og at datteren min skulle få en fin barndom - et trygt sted. Valget ble Grimstad, og i dag, 21 år senere er jeg takknemlig for at vi tok til vettet og landet nettopp her. 
Livet på Sørlandet går litt tregere, at alt er «greit», og at hverdagene er som en varm smeigedag om sommeren, det kan jo noen innbille seg. Vi har noen treffende sørlandsstrofer  og en av de går slik: «Får du en sørlending som venn , har du en venn for livet. Får du derimot en som uvenn, så får du aldri vite det». 
Jeg kjenner av og til at jeg blir direkte flau når en av «min art» står bredbent og hevder sin rett. Da kjenner jeg at jeg skulle gjerne byttet dialekt. Heldigvis har også jeg blitt smittet litt av sørlandstemperamentet, så jeg klarer å beherske meg, for hva er poenget i livet hvis man hele tiden skal hevde sin rett, og sette seg i respekt? Misforstå meg rett, man skal ikke finne seg i alt, men hvorfor henge seg opp i bagateller når det finnes trær? 
Lykken i livet for meg er enkel; ro og fred, gode mennesker rundt meg, og tid til det som betyr noe. 
Nå nærmer det seg sommer og mange har forventninger til en deilig sommer på Sørlandet. Hvis du tilfeldigvis er «østlending» som leser dette i bilen, i kø, på vei til jobb (sikkert ikke da folk ikke har tid til å lese blogg lenger, for det tar jo mer enn 4 sekunder) så håper jeg du reflekterer over hva du tar med deg i bagasjen når du pakker for å dra til sommerhuset på Sørlandet. 
La stress og dårlig humør være igjen hjemme, smil til de rundt deg, og legg merke til at det er mest sannsynligvis ingen som presser seg frem i køen i butikken. Kanskje vedkommende foran deg slipper deg først for «jeg har tid til å vente, jeg» 
Mulig det hadde vært smart om vi fikk laget litt fjellvett regler, men for feriegjester?


Kommentarer