Om hundrede år er alting glemt

 Sier diktet til Knut Hamsun. Om ikke hundre år, så hjelper det nok når sommeren kommer med sol og deilige smeigedager på Sørlandet. Uendelige mengder med snø, og hele hagen ligger dekket av et tykt hvitt teppe. Det virker uvirkelig å tenke at om noen måneder skal det begynne å spire og gro i kjøkkenhagen igjen. All tiden jeg hadde tenkt til å bruke på å drømme meg bort i frø poser og planer for sommeren har vært byttet ut med spade og snømåking. 

Midt oppi snøkaoset og rastløsheten etter å få andre mer givende arbeidsoppgaver, strikker jeg luer og baker brød. Luene skal selges og gi litt inntekt til uthus prosjektet mitt. En dråpe i havet, men alle monner drar. Når det blir mindre snø skal jeg rigge verkstedet mitt i kjelleren og starte med litt produksjon av dukkesenger. 

                                 

Jeg elsker å pusle med prosjekter, og hvis jeg kan tjene penger på noe jeg liker å holde på med, så er det vinn - vinn. Først reiser jeg vekk en uke på jobb, så håper jeg at det blir litt bedre tider temperaturmessig, når jeg er tilbake. Nå sitter jeg på kveldene og tegner på forskjellige ideer til dukkesenger i heltre. Dette var den første dukkesengen som ble laget her på Tamburodden, men jeg tenker flere varianter, med håndsydd sengetøy og lappetepper. Fint å bruke restematerialer til noe fint.