Kjæresten min studerer til å bli ingeniør. Et krevende studie som bygger mye på mattematikk og fysikk. I mitt masterstudie Innovasjon og kunnskapsutvikling, var det muligens litt lettere å forsvare en oppgave ved å vise til oppbygningen av kunnskap via studier og vitenskapelige artikler. Etter mange år på universitet så har man lært at uansett hvor man finner kunnskap så gjelder det å være kildekritisk.
Nå kan man be AI om å skrive tekster, svare på spørsmål og det er litt skremmende hvor fort man kan få svar på ting man lurer på. Tekster kan være geniale, og den bruker jo så kort tid. Alt skal gå fort, fortere og fortere. Lærer man da bedre? Sitter kunnskapen eller fungerer det bedre om man har måttet samle kunnskap selv og skape en forståelse av hvordan ting er bygd opp?
Ikke vet jeg, men jeg er glad jeg både er praktisk lært opp og har akademisk utdannelse i tillegg. Det har lært meg å være ydmyk. Ydmyk på grunn av at det finnes mange flinke folk der ute, og uansett hvor mange år man går på skolen så er det en ting som er sikkert -- det er mye der ute å lære. Min far viste oss tidlig at både broren min og jeg skulle kunne praktisk arbeid. Maling, pussing, etc. Det har jeg satt enormt pris på i dag når jeg er eldre. Når jeg ser at mange betaler andre for de enkleste tjenester som de kunne utført selv, så ser jeg at det er stort behov fremover for de som er praktikere også, og ikke bare de som har en bachelor eller master.
Hvis jeg skulle valgt på nytt tror jeg kanskje at jeg hadde endt opp med en snekker utdannelse. Jeg elsket sløyd og håndverk på barne- og ungdomsskolen, alt som var praktisk og kreativt. Jeg likte å tegne og mange fortalte meg at jeg burde jo bli formingslærer eller førskole lærer. Så ble det tegning-form og farge grunnkurs og videregående kurs. Men det jeg så var at alle var flinkere til å tegne enn meg. Jeg var flink til å kopiere. Etter to år hadde jeg lært å tegne, men fant ut at mye av grunnen til at jeg hadde valgt studieretningen var fordi jeg kunne unngå mattematikk. Senere gikk jeg på Jæren folkehøyskole, Interiørlinje med møbeltapetsering. Livet blomstret og kanskje det første frø var sådd for videre studie og jobb muligheter? Perspektiv tegning, material lære og fargekomposisjon var kjempeinteressant. Møbeltapetsering var en av favoritt fagene. Og det beste av alt, jeg ble ikke målt på karakter.
I sen alder startet jeg på BI på bedriftsøkonomi ved siden av jobb, og mattematikk spøkelset møtte meg igjen, men denne gangen skulle jeg ikke gi meg. Da BI Kristiansand ble nedlagt sa jeg opp jobben og håpet på at alderspoengene ville føre til at jeg fikk en plass på UiA. Jubelen stod i taket da jeg kom inn, og som 40 åring startet jeg på Bachelor i markedsføring og ledelse. Derette studerte jeg noen måneder i Canada på Peter B.Gustavson Business School, og så tok jeg en master i Innovasjon og kunnskapsutvikling ved UiA i Grimstad. Mange lurer nok på hvorfor jeg tok all utdanningen når jeg i dag jobber som omreisende selger; som i utgangspunktet ikke krever noen særlig form for utdannelse. Jeg ville bevise for meg selv at jeg kunne, og at jeg ikke var dum til tross for at jeg har dyskalkuli og aldri vært noe skolelys.
Jeg ville gjort alt sammen igjen om jeg kunne velge.
Jeg har lært så mye og det meste kan brukes i de fleste sammenhenger. Spesielt økonomisk har det ikke vært å ta så mye studier og ta opp studielån, men jeg fulgte hjertet og magefølelsen.
Innlegget i dag, kort oppsummert: Jeg er blitt en potet
Noen tenker kanskje at jeg er naiv som kjøper et gammelt hus og bestemmer meg for at jeg skal lære meg å snekre. Eller har en visjon om en stor kjøkkenhage og et kurs sted der jeg kan ha matkurs, italiensk kurs og snekkerkurs. Nok en dame som har lest i interiørblad og drømmer om at hun skal ha gammelt tørkestativ og servere fine kaker når hun får besøk, tenker sikkert noen. Jeg er ikke snekker, eller kokk, eller gartner, men jeg er sta. Jeg har et uthus som det sikkert hadde vært mer lønnsomt å rive helt ned for å bygge helt opp igjen, men min økonomi tillater ikke det. Så langt har huset en ny vegg. Nå mangler det noen flere vegger, nytt tak og nytt gulv.
Men huset skal stå, for med tiden så kan det være at jeg får det slik jeg ønsker.
Her skal det bli et kreativt snekkerverksted for ung og gammel, for de som ønsker å bruke hendene sine.
Det er heller ikke økonomisk å kjøpe et gammelt hus; langt derifra, men følelsen av man gjør det riktige, den er god.
Denne våren er det blitt bålplass, og ennå flere stakittgjerder er byttet ut. Neste år er planen at det skal bli utekjøkken og sitteplass, muligens en liten pergola.
AI sier dette om ordtaket "Den dummeste bonden får de beste potetene" :
Ordtaket "Den dummeste bonden får de beste potetene" er en ironisk uttrykk som innebærer at suksess eller gode resultater ikke nødvendigvis krever høy intelligens eller utdanning. Ordtaket antyder at selv om en person kan være mindre intelligent eller mindre
kunnskapsrik, kan de likevel oppnå positive resultater eller suksess i en bestemt situasjon eller oppgave.
I sammenheng med jordbruk og potetdyrking refererer dette ordspråket til at selv om en bonde kan mangle kunnskap eller erfaring, kan de likevel dyrke de beste potetene. Det antyder at suksess i potetdyrking ikke bare avhenger av teoretisk kunnskap, men også
av praktisk innsikt og tilfeldigheter. Selv om bonden kan mangle kunnskap om ideelle dyrkingsmetoder eller moderne teknikker, kan de likevel ved en tilfeldighet dyrke poteter av høy kvalitet.
Det er viktig å merke seg at dette ordspråket er en form for humoristisk overdrivelse og ikke bør tas bokstavelig. Det er ment å illustrere at suksess ikke alltid kan tilskrives intellektuell kapasitet alene, og det finnes mange faktorer som kan påvirke resultater
i ulike situasjoner.
Kommentarer
Legg inn en kommentar