Lønnlig i blant oss de går

 Julaften, en dag fylt med glede og sorg. Noen er ensomme, fylt med forventning og glede, og noen er i ferd med å miste et familiemedlem. - Også er det de som går i møte første jul uten en kjær ektefelle, eller et barn som ikke lenger lever. I år feirer vi jul i det gamle huset mitt, og det får meg til å tenke på de som har feiret jul her tidligere. Et gammelt hus med mange år med historie og minner. Det er mange som har spurt om ikke jeg syntes det er skummelt å bo i et gammelt hus alene. Noen tror gamle hus har spøkelser, men jeg har aldri følt meg redd i noen av de to gamle husene jeg har bodd i. Det er en god atmosfære og om noen skulle gå igjen så vil jeg heller tenke at de passer på. 

I julesangen «deilig er jorden» er det en linje i teksten hvor vi synger, «Lønnlig i blant oss de går». Min venninnes bestemor sa at dette var en måte å vise til de døde, de som ikke lenger er blant oss. Jeg prøvde å finne noe om dette, men det eneste jeg fant:  

Vårt ord “engel” kommer fra det greske ordet angelos. Etymologien antyder at dette er en skapning som er ansvarlig for å overbringe beskjeder mellom menneskenes verden og andre eksistensnivåer. En som går mellom oss her nede og de der oppe, og kan utføre guddommelig vilje på jorden.

I kveld har vi endelig tid til å være sammen, vi i min lille familie. Jeg er takknemlig for at jeg har dette fine gamle huset, mange nye spennende prosjekter neste år, og at de som var her før meg passer på. 

God jul fra pus og meg