Mørketid. Korte dager. Advent; det å vente på noe godt. Det å vente på lyset. Og i morgen er det 1.desember. Datteren min vokste opp med Amalies jul på NRK og da jeg smugtittet på 1.episode i går kveld husket jeg hvorfor jeg likte serien så godt. "Ingen hus må stå tomme, da blir det ingen jul." Fra vi overtok vårt første gamle hus i Kirkegaten 20 i Grimstad snakket vi mye om at huset skulle gå i arv, og at vi var glade for at det var boplikt i området der huset vårt lå. Alle hus trenger noen som passer på de og at de ikke står tomme.
Da huset kom for salg under skilsmissen var boplikten opphørt. Da ble dette plutselig en økonomisk fordel. Under budrunden var det tilslutt to stykker som det stod om. En dame som ville bo der hele tiden og ønsket å overta huset med alt inventar. Den andre var et par som ønsket å bruke det som feriehus frem til de ble pensjonister; for så å flytte dit og nyte pensjonist tilværelsen i Grimstad. I dag, 4 år senere, står huset mørkt og tomt det meste av året. Det gjør litt vondt å se det stå der og ikke engang ha en julestjerne i vinduet i desember.
Fortidsminneforeningen har startet et prosjekt som heter Lys i gamle hus.
Tidligere, i 2021, hadde de også en lysdugnad. Denne gikk ut på å sette et brannsikkert lys ved et ødehus (Et ødehus betyr at huset står tomt, ubebodd og forlatt. Kilde: Lysigamlehus.no) Ved å legge ut et bilde på sosiale medier med emneknaggen #lysigamlehus skulle man få fokus på at vi bryr oss om gamle hus.
Kommentarer
Legg inn en kommentar