Når jeg kjører til hovedkontoret til jobben min passerer jeg alltid dette huset, og i sommer fikk jeg endelig stoppet og sett nærmere på det. Huset ligger ved E18 på Knapstad rasteplass og er en gammel husmannsplass fra 1860.
Hvis du googler dette huset i glass, står det at huset er godt bevart og beskyttet mot vær og vind.
Mitt hus er fra 1866, og tilhørte en møbelsnekker og håndtverker. Det var med ærefrykt jeg overtok huset og skulle finne ut av hvordan jeg skulle gjøre ting for å bevare det. Det eneste jeg hadde var mengder av energi og pågangsmot.
Da huset lå ute for salg kunne jeg risikert at det dukket opp en interessent som kun så profitten i tomten ved vannet, og kanskje en mulighet for å dele opp tomten og selge ut til bygging av et hus i tillegg. Selv om huset og uthuset er Sefrak registrert har det ingen garanti for at det blir bevart. Heldigvis for meg - og huset, ble det jeg som fikk kjøpe det.
Nå har jeg hatt huset i 4 år til våren og mye av det største arbeidet er over. Alle sparepengene ble brukt til oppussing. Det er ikke det første gamle huset jeg jobber med, men jeg leter hele tiden etter kunnskap om de forskjellige prosjektene.
Det er mange som har meninger om hvordan ting skal gjøres for å bevare et gammelt hus, det blir nesten som bunadspoliti. Bygg og bevar er et fint sted å starte for å finne råd og riktig fagfolk i nærområdet. Noen eiere av gammelt hus har et ønske om å føre ting tilbake slik det var. Noen ønsker å ta vare på det som er, men etter dagens krav og komfort. Jeg mener det viktigste er å ta vare på huset sin sjel og ta seg god tid. Jeg ønsker å formidle at det er mulig å ta på seg rehabilitering og oppussing av gammelt hus selv om man ikke har masse penger eller kunnskap. Man feiler litt under prøving underveis, men lærer mye. I bloggen kan jeg vise tips og råd om hvordan jeg har gjort det; det er ikke ment som fasit. Jeg er ikke fagperson, men selv fagpersoner kan komme med råd som ikke nødvendigvis faller i god jord hos de som har "peiling" på gamle hus.
Det gamle uthuset på eiendommen på Tamburodden fra 1925 var så skjevt og fullt av råte at de fleste sa at jeg burde bare tenne på, eller rive det. Flere av de jeg snakket med som drev med restaurering av gamle hus, eller var med i facebook grupper som drev med tradisjonshåndtverk; sa jeg burde søke om støtte. Jeg tok kontakt med et firma som hadde erfaring med å skrive slike søknader, og de skulle ha mellom 10 - til 15.000 kroner bare for å skrive søknad. Argumentasjonen for denne prisen var at det var så mange useriøse som tok kontakt som hadde en "drøm" om å redde et gammelt hus. Jeg droppet å søke da jeg skjønte at det ble mest sannsynlig avslag. Ikke gammelt nok, ikke godt nok vedlikeholdt, skadet av stokkmaur...Uthuset står der den dag i dag, med en ny vegg. Etterhvert blir det flere vegger som byttes og tilslutt taket og gulvet innvendig. Naboen min kom bort med gamle verktøy han hadde lyst til at jeg skulle ha til uthuset den dagen det er ferdig. En dag er det kanskje blitt et snekkerverksted, med en liten smie i tillegg.
Det er godt at Else Sprossa Rønnevig er rundt og formidler i skoler om vern ved bruk. Vi leide henne inn som konsulent før vi gikk i gang med huset i Kirkegaten 20 i Grimstad. Det sparte oss både for unødvendige kroner og gale avgjørelser, samt at det satte i gang en del tanker rundt hvorfor og hvordan vi skulle gå frem.
Jeg deler denne nok en gang; stevnemøte med et slitent hus 💗
Kommentarer
Legg inn en kommentar