Et neonlys blunka to ganger til meg og du sa: "Jeg tror jeg elsker deg"

Teksten er av Lillebjørn Nilsen og i dag da jeg stod og jobbet i hagen kom jeg til å tenke på den melodien. Lag på lag med kvister, grener, planker og råtne stubber, som sikkert har ligget på tomten i mange år. Midt oppi haugen stod jeg med rive og hekksaks. Det er på tide å få vekk den gamle haugen og få kjørt vekk avfallet som mest sannsynlig har vært et yndet sted for stokkmaur i årenes løp. I løpet av vinteren hadde jeg bestemt meg for å selge det fine 156 år gamle huset, nå var det nok, nå skulle jeg bruke penger og tid på meg selv, og jeg skulle heller investere pengene i en leilighet hvor det var lite å gjøre.

Så feil kan man ta... og gudskjelov er det lov å ombestemme seg. Jeg kjente i hjertet mitt at jeg ikke kan selge denne nydelige plassen ennå. Jeg tror jeg rett og slett er forelsket. Jeg trenger å kunne bruke energien min og se at det jeg gjør blir fint. At til tross for at jeg ikke er snekker, murer eller mann, så kan jeg fint finne ut av ting og mestre med tiden. Det gjelder bare å være åpen for muligheter og nysgjerrig nok. Samt at det kan komme godt med en god porsjon med stahet. 

Jeg elsker å kunne tusle bortover grusveien, høre lyden av endene, se på solen som speiler seg i vannet, og se all vegetasjonen som bare spretter frem når det blir vår og sommer. På Tamburodden er det masse dyreliv, og det føles nesten som om man bor langt ute på landet.
Når kvelden kommer kan ingen tv eller netflix måle seg med opplevelsen av roturen ute på vannet, blant alle vannliljene. 

Nå ble det mye idyll, men i vinter så klarte jeg å glemme den bort.
Jeg ville nok bli mye lykkeligere av å kunne bruke litt penger på meg selv. I tillegg slapp jeg å bære tungt, være møkkete, jobbe lange kvelder og helger alene med 852 kvm hage. Mindre utgifter og mer tid.

Tid til hva da? I januar, i så mange år som jeg kan huske,  har jeg holdt på med prosjekter i hus og hage. Så fort julen er over og 1.januar melder sin ankomst kjenner jeg rastløsheten kommer krypende. Det sitrer i fingrene og hodet etter å begynne med planlegging.

Jeg måtte en tur innom Byggmakker for å kjøpe mer lekter til stakitt i midten av januar. Lukten av treverk og alle de forskjellige materialene gav meg ideer til hagen videre. Skal tro om det kanskje hadde vært en idè og lage litt flere kasser i forskjellige høyder til kjøkkenhagen? Bygge litt kasser til roser som kan klatre oppover veggen foran huset? Jeg var i gang...





Kommentarer