Det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt

 Gamle hus, hva er det med de? Som gjør at så fort du ser personligheten så blir man nysgjerrig og tenker på alle muligheter som ligger for fremtiden. 

I går, for 4 år siden, solgte vi drømmehuset. Da vi gikk på visning for å kjøpe var det nesten så jeg ikke turte tenke på at huset kunne bli vårt, og jeg husker at jeg tenkte at dersom vi får kjøpe dette, så skal jeg aldri ønske meg noe mer noen gang.  Huset ble vårt og 9 måneder etter overtok vi. For en lykke å kunne planlegge og glede seg over alt vi kunne gjøre. Det var et godt hus å bo i. Årene gikk, og plutselig var dagen der da vi skulle selge drømmen vår. 

                                   

   

   

Det var rart å overlate huset til nye eiere, men nå, 4 år etter, har jeg et gammelt hus igjen. Denne gangen 153 år gammelt, og rett ved vannet. Et lite dukkehus, en kopi av det gamle vi hadde. Så godt at det er mulig å bli forelsket på ny, og legge bak seg et gammelt hus, selv om det alltid vil være litt "mitt" hus.