Dette bildet fant jeg på en av gruppene jeg er medlem av på Facebook, og det fikk meg til å tenke litt.
Det har vært mye diskusjoner blant dyktige fagfolk som fast bestemt mener at "slik er rett" og "det er feil", og de som gjerne ser på flere sider av en sak og er åpen for at det finnes flere løsninger. Jeg har stor respekt for de som har lang erfaring innen gamle hus, både når det kommer til håndverk og kunnskap om historie. Facebook gruppene gir meg mye inspirasjon, og jeg er stum av beundring over hva enkelte klarer å skape med hendene. Jeg synes det er flott at folk deler erfaringer og bilder; og viser hvor glade de er i de gamle husene sine. Noen mener at man skal restaurere gamle hus, noen at man skal rehabilitere, mens det mange egentlig holder på med er å pusse opp. Jeg leste en artikkel om akkurat dette på Bygg og bevar, og da måtte jeg endre litt på beskrivelsen av min blogg og hva jeg holder på med.
Jeg husker godt hva Else Sprossa Rønnevig sa da hun kom på befaring i mitt første hus i Grimstad; før vi tok til å jobbe med dette. "Bo dere inn i huset og sørg for at dere ikke gjør valg som er uopprettelige senere". I ettertid er jeg glad vi hadde begrenset med penger, og at vi brukte penger på at Else kom og gav oss litt veiledning.
Noe av det som gjør meg trist er når jeg ser et gammelt hus hvor det meste er byttet eller endret slik at man nesten ikke ser spor igjen av hva som en gang var. Jeg vil nok si at det jeg holder på med er en kombinasjon av å ta vare på personligheten til huset, samt at jeg prøver å se på hvordan man kan tilpasse det litt mer dagens bruk og behov. Jeg ble så glad da jeg hadde pusset opp (Ja, ikke restaurert; for det var ikke slik tidligere) det gamle gjesterommet som ble mitt garderobe rom; eller walk in closet som man kaller det nå. De gamle eierne av huset kom for å se og de sa at det ser ut som om det alltid har vært slik. Da kjente jeg at jeg har lykkes.
Jeg har fjernet den elektriske ringeklokken, men rett inn i veggen har jeg fiber som jeg nyter godt av i min hjemmekontor tilværelse. I de siste ukene med mange minus har jeg priset meg lykkelig over varmekabler inne på badet som tidligere var matskap. Jeg kommer til å bevare utedoen i uthuset, både for historien sin skyld, men også som skrekk og advarsel til de som ikke visste at slik gikk de på do i gamle dager. Mine svigerforeldre i Italia ble sjokkert da de kikket inn og fikk se de fete edderkoppene som dekorerte taket der inne, og de kunne ikke skjønne at det var mulig å gå på do slik når det var vinter og man måtte måke vei bort til uthuset.
I følge Store norske leksikon Tjugandedags-Knut jager jula ut så er julen over på onsdag og det er da vi skal tilbake til våre vanlige gjøremål. Jeg skal kjøpe inn materialer og etterisolere det siste rommet i 2.etasje. Det gamle loftet skal bli et lite wc med vask. Jeg bøyer meg i støvet og retter litt på min blogg tittel, for jeg restaurerer ikke mitt 153 år gamle hus. Jeg rehabiliterer og jobber med utbedring. Men er det en ting som er klinkende klart så er det at jeg jobber for å bevare!
Kommentarer
Legg inn en kommentar