Man tager vad man haver

 

På Nedre Tamburodden er det mye stakitt, og når det meste må byttes gjelder det å være litt kreativ. På bildet mangler det nederste gjerdet og kun stolpene står igjen. Gjerdet var modent for utbytting da deler av det var helt råttent. Men vi kappet opp de delene av stakittgjerdet som var finest, og skal bruke gjenbruke det til en liten oppdeling av hagen der kjøkkenhagen skal komme til neste år. Der hvor pallen ligger skal det bygges en liten portal og kanskje en liten port.

Gjennom vinteren skal det produseres gjerde spiler i kjelleren. Trykkimpregnert materiale kuttes i ferdige lengder, grunnes og males, Og tilslutt blir de spisset i riktig vinkel, og montert på gjerdet til våren. For at ikke ny stakitt skal skille seg så alt for mye ut fra den gamle, blir alle materialer pusset ned på alle sider, spesielt på spissen.

For å unngå at stolpene fylles med vann fikk jeg en glimrende ide da jeg jobbet ute på en lørdag. I stedet for å søle med sement som helles oppi rørene kan jeg jo bruke vinkorker! De er i plastikk, og når jeg i tillegg maler oppå blir dette en fin løsning og jeg unngår å søle til rørene og bruke masse tid på å støpe. 

Så er det bare litt maling som skal til, så er stolpen så tett som den kan bli. 

 Jeg er svært fornøyd med alt som har blitt gjort dette første året. Corona pandemien som resulterte i hjemmekontor fra mars har også vært positivt for meg, spesielt siden man som morgenfugl rekker å gjøre mye mer når man slipper å bruke tiden på å pendle frem og tilbake til jobb. 

                Høsten er nydelig her og Figaro er kjempefornøyd når vi kan være ute i hagen sammen.