Fra jeg var liten har jeg vokst opp med dyr, og på det meste har vi hatt tre katter. Mange tror nok at det er greit å ha en katt når man bor i gammelt hus med mus på loftet, men vår Figaro er lite til jeger.
Ikke engang en flue i vinduskarmen kan fange hans interesse.
Figaro har bodd 1 år hos oss nå og ble hentet hos Dyrenes hjelper i Arendal.
Før dette hadde han gått ute alene i over ett år etter at familien hans hadde flyttet fra ham.
De fikk fanget ham, kastrert ham, og barberte av store floker i pelsen.
Navnet var egentlig Judo, men datteren min fant et fint nytt navn til ham så da ble han omdøpt til Figaro.
Den første uken var han ute i bånd sammen med meg flere ganger om dagen. Det var både skummelt og spennende, men han kunne ligge lenge bare å lytte og se seg rundt.
Den første dagen han skulle være ute uten bånd ble han borte. Fortvilelsen var stor og vi lette og lette. To dager etter, om natten kom han endelig inn i gangen. Klissvåt og med desperate øyne. Han var så takknemlig for å endelig ha funnet veien hjem til huset sitt og folkene sine.
Kommentarer
Legg inn en kommentar